Historikk

Det har vært bosetting på Bersagel og områdene rundt fra steinalderen, over 7000 år siden. Som barn husker jeg at Thoralf Engevik som var bonde på Engevik gård, stadig fant pilspisser, økser og lignende da han pløyde. Han samlet dem i kjelleren og leverte videre til Museet. Vi fikk lov å se på og ta i dem før de gikk videre. Det var stas!

På skråningen ned fra Engevik gård og mot hølen var det en ganske stor steinalderbosetning som museet har merket av i kartet under. Det var også steinalderbosetning opp fra Horpevika.

Et flott funn fra Engevik er en grønnstein øks av Sigersvoll-type, ca 7000 år gammel.

Øks i grønnstein fra Steinalderen

Det er funnet mange rester av bosetninger på Ådnøy, mange av dem av ildsjelen Albert Barstad. Også her er det funnet øks fra steinalder, slipesteiner, øks av skifer og avfalls-flint. På Fureholmen er det funnet meisel av grønnstein.

Det er også spor fra jernalderen på Bersagel, og ved Engavik er det funnet en pålstav i bronse fra bronsealderen. Mange av disse objektene kan en finne i arkivet på Arkeologisk Museum i Stavanger. I følge Museet er det ikke skrevet mye om dette området.

Opp i Hamar-skråningen er det en grav fra antatt Viking-tid. Den er i dag overgrodd av trær.

Navnet Bersagel
Kjært barn har mange navn! Kanskje har det første navnet på Bersagel vært Byrgirsangr. Ifølge Ellen Marie Lund ved Universitetet i Oslo kommer det første leddet av det norrøne ‘byrgi’, som betyr ‘inngjerding’. Det siste leddet er sannsynligvis ordet ‘åker’. Det kan også være det norrøne ‘angr’ som betyr ‘fjord’. Det kan altså enten være avledet av en inngjerdet eller avgrenset åker eller en fjord som er avgrenset eller omringet. Kanskje er det en beskrivelse på Hølen?

I begynnelsen av 1500-tallet finner vi Bersagel skrevet som Bersach og Bersag. I 1536 som Bersager og i begynnelsen av 1600-tallet som Bersagll, Bershagel og i 1723 Bertzhagel. Flott skulle det være!

Albert Barstad gjorde meg oppmerksom på dette fabelaktige kartet fra 1707. Det

Kart over Bersagel fra 1707
Kart over Bersagel fra 1707

kan sees på side 157 i Lokalhistorisk årbok for Rogaland 1982. Kartet kan også kjøpes hos Helge Myhre skipshandel! Her ser vi at det kalles Bershagel. Vi finner også blant annet «Askerø», gårdene Eskeland, Store Arnøe, Husebø, Lille Arnøe og Holmen på Ådnøy.

Bersagel bruker vi i dag om et stort område (hele området som er med i Bersagel Vel), men tradisjonelt har dette vært mange ulike områder: Eskeland, Lille og store Ådnøy, Aspøy, Bersagel og Hamar.Gammelt postkort fra Bergsagel

Eskeland kommer av gammelnorske eski, et sted det vokser ask. Noen som husker den perioden da askeavkok var på moten? Da røk det noen trær på Eskeland! Jeg husker til og med Middelthons eiendom ble offer for aske tyver!

Hamar eller Hammer. I 1602 ble det skrevet Hammir. Det opprinnelige tunet på Hamar var i Skovbakken, men ble senere flyttet ned på flaten ved kvernbekken.

Adnøy var delt i store og lille. Store Ådnøy med Husabø og Fureholmen. Navnet finnes tidlig på 1500-tallet som Arøen, og senere som Arnøy. Det kan ha sammenheng med navnet Arne eller Arni, men også med ørn. På Litle Ådnøy bodde det i 1875 tre familier. Det fortelles at det i 1620 bodde en Christen Skredder på øya. Han har gitt navnet til Skreddersundet mellom Litle Ådnøy og Høleneset.

Albert Barstad har skrevet en bok om Ådnøy, Ådnøyboken som kom ut i 2010. Den dokumenterer også en del av de arkeologiske funnene fra øya. Det er også mange bilder både fra nåtid og svunnen tid.

Navn og opphav
Det er interessant å studere navnene på steder, fjell, viker og sund. De har som regel en historie.

Aspøy fikk navnet etter ospen som vokste der. Aspøy var tidlig en husmannsplass under Store Ådnøy, men etter folketellingen i 1875 er det registrert en bonde som het Karl Bjørnsen. Smien på Aspøy var en «austmann-smie». Det var vel vanlig at det kom austmenn forbi på veg til Stavanger og bestilte smiearbeid. På vei tilbake hentet de det ferdig-smidde på Aspøy før de returnerte østover. Austmenn kom enten inne fra Sirdalstraktene eller helt fra Setesdal.

I 1645 finner en to bønder på det som da het Bersagel. Sven hadde kone og en gutt og en jente. Gunnar hadde også en gutt og en jente. I 1657 hadde de på Bersagel en hest, to okser, 10 kyr og 17 sauer.

I slutten av 1800-tallet var innbyggertallet på Bersagel allerede oppe i ca 100 personer fordelt på rundt 20 gårder. I disse folketellingene var både Aspøy, Ådnøy, Eskeland og Hammer egne gårdsområder. Hvis vi inkluderer alle disse var folketallet ytterligere 140 personer.

Mange av de mer lokale stedsnavnene bærer navn etter vekster, fugler og dyr. Ørnafjellet på Hamar, Revaskaret og Ulvadalen. Eller Kråkedalsmyra og Måkenes på Ådnøy. Heigrehålet er en grunn bukt på Ådnøy der hegren stod og ventet på fangst.

Endre Lima Løvås

Kilder:

Jon Bergsåker: ’Høle gjennom hundreåra’, 1964
Jon Bergsåker: ’Båten og bygda’, 1977
Jon Bersåker: ’Bygd og trygd’, 1983
Albert Barstad: ‘Ådnøyboken’, 2010
Arkeologisk Museum